You are currently browsing the category archive for the ‘Film’ category.
Jeg må bare si jeg elsker søte gamle gifte mennesker som holder sammen. Og så så jeg et nydelig lite par i filmen “New York I love you”. Og sånn som jeg lo. Jeg får bare håpe jeg blir like nusselig når jeg blir gammel. Filmen sånn ellers var jo bare kjedelig, men denne lille sekvensen gjorde det verdt å se hele filmen. Scenen er så søt at jeg fant den for youtube for deg 
Så kos deg 
Favoritt delene er når de skal gå opp trappene og dama sier: they have smart police these days, like the cute one on csi”
Denne dagen skulle vise seg å være en bra dag! Jeg dro til byen med min mor, etter å ha gått gjennom hele telefonlista på leiting etter venner å gå med (det visste seg fort at jeg hadde få av dem). Planen var bare å kikke litt på dette ”markedet” det var blitt reklamert for i avisa. Med tanke på at himmelen hadde åpnet seg for å slippe ned alt regnet den hadde spart på de siste månedene, var det en yppelig dag for å ha marked på torget. Tror vi kan konstantere at det ikke var en kjempe suksess! Men jeg fikk da kjøpt meg en håndfull kluter til 5 kroner, så jeg var fornøyd jeg. Deretter gikk vi systematisk til verks inne på arkaden. Det er helt utrolig å se hvordan min mor har utviklet en slik evne til å lokalisere slag og siden finne både det ene og det andre av kvalitet. Første stopp, H&M. Men en bærepose fra hver av de to etasjene må jeg si meg veldig fornøyd. En kjole, et skjørt, to shortser, to lange sokker, to tightser og et par solbriller for under 400 kroner. Slett ikke verst. Slik fortsatte det. Alt på salg selvfølgelig. Vi måtte til slutt gi oss etter å ha gått tom for plass i hendene/armene til å bære alle posene.
Posene jeg hadde i hendene
Vel hjemme var det å gå gjennom alle kuppene fra en vellykket dag i byen. Tilfreds med meg selv forsvant jeg opp på rommet. For siden å snike meg ut ved middagstider. Entrecôte på grillen. Kan det bli bedre enn det? Og litt rødvin i glasset.
Jeg trosset det grusomme været for å tilbringe litt kvalitets tid med Ella, eller Kristine som jeg sier. Vi fikk ledd fra oss til noen klipp av Dagfinn Lyngbø og underhold den romantiske siden vår med chicflick’en Wild Child. Og med enda et glass rødvin, må jeg vel bare si at jeg har drekt mer rødvin i dag enn jeg har gjort gjennom hele livet mitt. Misjon: like rødvin =fullført.
Ja jeg var kristen i 6 år. Du kan si jeg så lyset og så *puff* gikk pæren – Dagfinn Lyngbø – Ka e vitsen?
Det hadde seg slik at alle fire jentene som skulle samles denne kvelden hadde vært på jobb. Derfor bestemte vi oss for å være litt kreative på kvelden. Først var det bare Birgitte, Kristine (Ella) og meg selv. Vi satte i gang den kreative strømmen etter å ha slasket rundt på alle møblene på rommet mitt. Siden ønsket vi Ingeborg hjertelig velkommen til vårt selskap. Der satt vi altså. Fire jenter som intenst prøvde å være kreativ i en ellers så kjedelig hverdag, mens vi diskuterte flyttedatoer og andre jente stuff. Litt godt i glasset ble introdusert, til begeistring for noen. Etter å ha gitt opp alt arbeid, mye grunnet mangel på denne kreativiteten som fikk oss samlet, bestemte vi oss for å utforske våre barnslige minner. Eventyret vårt fortsetter hos Kristine (Ella), med en hit film fra tenårene. Denne gangen skulle vi glede oss over spy kids 2. Og denne gangen kan jeg vel trygt si at vi lett lot oss fascinere av meget lite i fjortis periode. Vi digget alt på film, ukritisk. Men med en Spy kids jomfru på laget ble denne fjortis fantasien fort knust. Kristine (Ella) kikket bare rart på oss da vi bestemte oss for å små le og trekke på smile båndet under de særdeles dårlige kommentarene/replikkene. Plutselig, til min store overraskelse, fikk jeg en melding. Jeg kikket raskt på displayet med undring i blikket og der var en melding fra en bekjent jeg trodde hadde forsvunnet langt uti historien min av bekjentskap. Men neida! Denne mannen hadde plutselig bestemt seg kl 12 om kvelden for å sende meg en sommer melding, midt i juli. Meget gjennomtenk, det må jeg si. Han kunne spart seg!
Enn så lenge! Snakkas!
I går var jeg altså så smart at jeg gikk på kino. Og ikke hvilken som helst film, nemlig Bruno. Og la meg bare si en ting: ”grøsse”. Historien begynner med at jeg fikk en melding. Hurra. Jannik lurte på om jeg ville være med han og Axel på kino og det hørtes jo flott ut. Og vi skulle jo se en ”komedie”. Alt var bare lykke. Men når filmen begynte angret jeg bittert! Huff hva hadde jeg begitt meg ut på. Jeg angret lenge, men av gjerrighet satt jeg stille i stolen min for og jeg kastet ikke bort mine hardt tjente penger. Men mange av bildene har dessverre brent seg inn i hjernebarken min. Huff! Den mannen er mer homo enn hele gay parade! Og det er skummelt. Men jeg heldigvis kommet meg! Takk og lov. Håper jeg klarer å glemme det. Men til tross for grufulle bilder, var selskapet veldig hyggelig Jeg vil avslutte med å sitere Jannik sin oppsummering på filmen.
Svingende manne-lemmer med østerisk hard trance i bakgrunnen er en oplevelse jeg ikke anbefaler – Jannik
