You are currently browsing the category archive for the ‘Hverdag’ category.
OHYEAH! Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy! Og det ser ut til å fortsette! Kanskje jeg må forbli blond en stund til 
Her er noen kjekke bilder som Beskriver hva vi driver med for tiden. Blir nok et opphold nå i å med at vi resier til Polen med skolen. Så vi blir litt over 40 studenter som vandrer rundt i Krakow. Det kan bli så knall det!
Da har Ingeborg og jeg stitti på gulvet i stua og dulla med den nye skriveren til ingeborg i en liten evighet. Vi er vel ike de mest elektriske anlagte personene i denne verden. Men nå sitter vi å koser oss med å skrive sjekker til hverandre. Eller ingeborg har planer om å få utbetalt 5 million innen november :O Jeg er sjokkert! Lykke til Borgborg 
Tilbake etter en aldri så liten tur på europris og coop extra, sitter jeg nå som fornøyd eier av en forgreiner til strømmen, noen flotte sugerør og andre duppe ditter Jeg må jo bare innrømme at jeg har kjøpt vannvittig mange saker og ting og at de pengene jeg burde spart har forsvunnet fortere enn noe annet. Men på den gode siden fikk jeg tre is kaffe på storsenteret i dag, SVÆRT fornøyd med det! Og ingeborg like ikke det så da fikk jeg hennes også
Jeg var som en liten unge på julaften når jeg endelig skulle til Oslo og se min hemmlige våte drøm på scenen. Nam nam Green Day! Min følgesvenn på turen var Benedicte. Og etter null stress med å finne hotellet vårt tok vi oss til rette på rommet, med litt alkohol og testing av sengen, den var god som dere ser under 
Etter en liten kø (les: en skikkelig svær kø) utenfor ullevål kom vi oss endelig inn, og slik et fint vær det var. Vi satt og koste oss i timene før konserten startet. Og jaggu møtte jeg ikke en kjent, hva er sannsynligheten. Ikke måtte jeg skrive heller, Totten satte seg ved siden av med helt på egen hånd Det var jo kosleig det vettu.
Og så omsider begynte oppvarmingsbandet, som denne gangen var Joan Jett! Litt kult selvfølgelig. Men kunne jo bare to sanger, med det var jeg nok ikke alene om. Plutselig dukket det opp en full rosa kanin på scenen til stor begeistring for oss som stod og ventet. Den danset halvveis til blandt annet YMCA. Kjekt tidsfordriv!
Så startet et helt vilt show, med gutter med helt sinnsyke mengder energi. Det var duket for den ene perlen etter den andre med Green Day sanger. Jeg hoppet, klappet, skrek og sang for så og måtte ta meg sammen, for så god kondis hadde jeg ikke. Heftig imponert over at de kunne springe så mye, hoppe og synge reint!
Må si at knærna ble veldig svake da Billie Joe stod alene på scenen og sang som en gud! Det er ikke hver dag jeg står og hopper opp og ned og skriker “TA MEG NÅ!” til en mann på 38 år med eyeliner. Men GUD å flott denne mannen er!
Meget glad vi kun dro hjem på hotellet og ikke stod i kø til byen. Vel tilbake på hotellet koste vi oss med innkjøpt mat og snop, svært fornøyd ble vi bare liggende utslitte i sengen til vi raskt sovnet! Dagen etterpå tuslet vi litt rundt i sentrum, før vi dro hjem
Svært fornøyd som du ser
http://oslopuls.aftenposten.no/musikk/article391208.ece artikkelen
Sitatet er hentet fra kjeften til Lene etter at jeg fortalte hva som skjedde i natt.
”Jeg våknet opp, kall det gjerne i koma tilstand og tenkte det ville være lurt å gå på do. Mens jeg tuslet nedover gangen vår følte jeg det var noe rart, ett eller annet var galt. Jeg kommer meg inn på badet hvor ser meg selv i speilet. Håret står til alle kanter som jeg var Huldra som hadde lekt litt for lenge i skogen, ansiktsuttrykket og de mysende øyne lignet mest på en av parkbeboerne, delvis alkoholiker med et hint at sprøytemisbruker. Men dette er jo et vanelig syn for meg når jeg våkner halvveis i søvnen min. Men så slo det meg, det er noe galt midt i ansiktet. Leppa stod rett ut som om jeg hadde vært i barfight og noen hadde fått en høyre hook rett i leppa mi. Men plutselig, eller rettere sagt etter en stund med studering i speilet, skimtet jeg noe gult. Jeg må si jeg virkelig var forvirret på dette tidspunket. Men det var altså noe gult under leppa mi og ved nærmere studering viste det seg å være de små søte proppene jeg sover med. Ja, jeg snuset øreproppen min.”
Det er ikke til å fatte hvordan dette skjedde, og jeg må si det har gitt meg mye latter i dag. At det går ann.
“Jeg heter Katrine og jeg tror jeg har et problem om natten!”
Dette er dagen dere. 17. mai. Dagen som gir gode minner om fine klær, is, pølser og penger fra mormor. Dagen som gleder små barn i alle aldre, inkludert meg selv. Jeg skulle feire denne dagen i Bergen, mye grunnet lite penger og eksamen om to dager. Jeg hadde ingen forventinger og ingen planer utenom en frokost på SV fakulitetet. Dette skulle bli en god dag. Med en værmelding som sa regn frem til 12 var håpene små om en solfylt dag, men til min store glede gikke jeg ut av huset kl 8 og det var kun overskyet. Hurra for regnbyen uten regn på 17 mai. Var på plass i kantinen på SV for å konsumere snitter, kake og brus. Nam nam, en god start på dagen. Så skulel vi gå i samlet flokk ned for å se på toget. Plutselig var det kun Ingrid, Marit og meg, uten at dette gav grunn til dårligere humør. Vi fikk skvist oss til en plass sånn ved fiskertoget og stod spente og ventet. Og når det startet ble jeg bare mer og mer sjokkert. Her kom det vandrende det ene rare etter det andre og ikke en eneste barneskole å spore. Grunnet til dette er at alt som kan gå går i et tog i Bergen og det deler seg ikke slik som det gjør hjemme i Skien. Det kom folk på sykler, jurister med parykk, gamle damer i one piece (rosa), to hele korps fra Irland med sekkepiper, alle overlevende etter tysker krigen, syklende menn som minnet litt for mye om brelett reklamen, et ungdomskoprs uten en eneste sjel under 40 år, en hel gjeng kledd ut som vikinger (lignet til forveksling mye på folk som driver med hard core rollespill), ymse turnelag, alle mulige protest grupper. Og etter en god time med dette hadde jeg faktisk glemt hva jeg kikket på. Det var jo ingen musikk utenom sekkepipe fanatiskerene. Jeg er vandt til at det er korps som spiller og holder speningen oppe, med de glimtet med sitt fravær. Etter litt over en og en halv time var jeg så oppgitt at jeg snudde meg rundt til buden som hadde underholdt oss med indisk musikk gjennom hele toget og kjøpe meg en pølse. og toget varte og det rakk, etter to timer kan jeg med hånden på hjerte si at jeg så ikke en skole, kun en liten barnehage. Det lar alle de voksne gå først og så går de vokse i 5 minutter og så setter de seg bare bak på en lastebil og blir kjørt gjennom byen. Jeg er glad jeg ikke er oppvokst i denne byen for å si det sånn. I tillegg må jeg jo bare legge til at toget stod mer stille enn det faktisk gikk fremover, sikkert grunnet at alle voksne måtte bli kjørt.
Etter å tatt til fornuft gikk vi inn til torgallmeningen igjen, der stod vi og ventet fred og ingen fare før en buekorps plutselig bestemte seg for å masjere. Og dette er ikke eneste korps som tenker det samme. Et korps den veien og et det andre veien. Jeg var dypt forvirret. Og i tillegg litt redd for de små barna som massjerer rundt kniver og andre våpen. De er jo 12 år og oppover og er vel ikke egnet til å bære våpen, men det er bare min mening virker det som. Etter mye om og men dro jeg til slutt hjem for å spise en boks med lapskaus. TRADISJON! Så var det litt tid med geo folket, meget koselig. Sånn alt i alt var jeg ikke spesielt overbevist om at dette var noe jeg skulle gjøre noen gang igjen. Planen var å dra hjem for hver pris neste år.
Men så dro Bergen seg alvorlig opp, med masse stuff på festplassen. Dro ned til byen for å møte Stine Sofie. Hun var sammen med venner fra tidligere. Disse har jeg truffet før i Polen i 10 klasse. Men de husket meg ikke før Stine Sofie nevne Kjetil Andre, vel det er jo litt av en fornærmelse. Men nok om det, det var så duket for raketter. Halve Bergen satt rundt lille lunggårdsvannet og ohhh’et og ahh’et og wow’et til rakettene. Jeg tok meg selv i å nesten si godt nyttår. Det var fantastisk. Så kanskje jeg kan være her neste år
Endelig en vel overstått dag
Jeg har hver dag tenkt at jeg skal huske å blogge, men når jeg setter meg ned for å gjøre det får jeg dårlig samvittighet og tenker jeg burde ha lest til eksamen i stedet. Men problemet er vel at jeg bruker mer tid på å gjøre meg klar for å lese enn å faktisk lese, men sånn er det jo bare. Det skal jo sies at nå er det for seint så da har ejg tid til å skrive. Det som har skjedd i det siste er at jeg har fått leilighet med Ingeborg og Åse. Hurra! Endelig er det fikset, så nå er det bare lykke og velstand. Og som det ikke var nok fikk pappa tatt seg fri fra jobben for å kjøre til Bergen å hjelpe meg med å flytte I’m SOOOO lucky! Digg, det sparer meg masse bry og bekymringer. Så jeg er veldig fornøyd nå. Det eneste som trekker ned humøret er at jeg hver dag må jobbe med matte og jeg skjønner serdeles lite kun en uke før eksamen 
Det er litt skremmende å tenke på at det er faktisk en mulighet for å stryke på en eksamen. Men på en annen side er det bare ta den opp igjen Nå gleder jeg meg bare til sommeren. Da skal jeg til Kypros! Det blir så digg det, sol og sommer! GRRR :-*
Jess! Etter å ha humpet rundt som en krøpling etter natt til første mai feiringen, grunnet noe mystisk med foten der den bare hovet opp og ikke kunne berøres uten smerter, har jeg endelig fått meg time hos frisøren som skulle gjøre noe med mitt kjære hår. Må si jeg var litt skeptisk, men jeg er sååååå fryktelig lei den gamle hårfargen og de slitte tuppene at noe måtte gjøres. Som de fleste vet har jeg kjørt en form for 50/50 med farge på håret (lekkert illustrert ved bilde under). Nå tenke jeg lissom å møte sommeren mer forberet enn i fjor. Det skulle avfarges, farges og klippes 
Og etter utallige minutter (evt. 2 timer) var sluttresultatet endelig ferdig. Det var kortere og mye lysere enn jeg selv hadde tenkt, men nå sa jeg jo bare ja, så det er hva jeg får. Jeg gikk med på å få noen lyse striper for å live opp mitt komunefargete hår (snøft!). Det er det ingen som har kalt det før. Men nå er jeg hvertfall mer blond enn noen gang
Det mørke med “where’s waldo” genseren min er før, det er tatt dagen derpå første mai og er unnskyldningen til at bilde ser slik ut. Det mer muntre bilde med blå “hello kitty” genser er etter, det også har en unnskylding. Det ble nemelig tatt etter mitt fenomenale fall!
Joda for når jeg tuslet hjem fra skolen etter å ha lest flittig i to timer etter frisøren og i tillegg vært å handlet mat, måtte jeg selvfølgelig klare å prestere å ramle ned i avgrunen rett forran hoved døra vår. OG som det ikke var nok å ramle ned i de narkotiske avfallene som ligger der så måtte jeg selvfølgelig vri det beinet jeg ikke har kunnet bruke før i dag. Dermed er jeg tilbake til krøpling hverdagen min, bare nå gjør det enda mer vondt enn sist gang. Kanon, nå som jeg hadde tenkt meg på visning. Hvilken herlig dag det er dere
Nå er det virkelig nerde press i gjengen i Bergen. Jeg er helt sjokkert over hvor seriøse studenter vi har blitt på kun noen få måneder. Jeg må jo si det ligger rester av den gamle Katrine igjen, den som vil sitte å snakke og tulle. Men i ny og ned overrasker jeg med å virkelig studere. Snodig nok! Hadde mitt-første-semerster-meg sett mitt-andre-semester-meg nå tror jeg at første-semester-meg hadde blitt veldig overrasket. Men vi lærer så lenge vi lever.
Jeg har også funnet nok en MANN som behager øyet. Sjekk ut denne kjekkasen som spiller hverdaghelt og sykebilsjåfør, kan det bli bedre? GRRRRRR..! Dessuten er denne kjekkasen fra Canada, jeg personlig synes dette bare er et pluss
Nå skal jeg bare fortelle dere alle sammen at jeg virkelig har tatt meg sammen og holdet det jeg prøvde å gjøre! Fikk ikke akkurat trent i helgen som var planen, men gud å flink jeg var på makro økonomi lesingen. Jeg kan med hevet hode si at jeg har lest hele pensumet i makroøkonomi. Men jeg må vel jekke meg litt ned å innrømme at dette er første gangen jeg faktisk har lest meg gjennom hele pensumet. Men det sier jo bare hvilken bragd dette faktisk er. Må si jeg er stolt av meg selv. Og såm jeg ikke var nerd nok nå har jeg i tillegg begitt meg ut på en ekstra bok, som ikke er med i pensum, kun for å lære mer. Ja jeg vet det er sjokkerende, er helt paff selv jeg :O Og i tillegg har vi studiedate hver dagen denne uken, GRÅDIG imponert over oss! Det er innkjøring mot eksamen nå merker man.
Og som ikke dette var nok var ejg på vannaerobic i dag, kl 8! Tru det eller ei! Men jeg fikk dratt denne kroppen opp og hadde nazi svømming uten like. Jeg tror jeg aaldri har vært så sliten etter en liten time i et bade basseng, men den damen fikk virkelig kjørt oss. Blir bare mer og mer imponert over meg selv for hver dag som går, tenk til sommer da dere, da er jeg rett og slett høy på meg selv!
Og bare fordi jeg kan skal jeg gi dere en liten godebit! Jeg har funnet nok en hunk og gleder emg ellevilt til å dele han med dere. Nam nam sier nå bare jeg. Gleder meg til jeg blir stor nok til å få meg et slikt mannebein Må jo nevnes at han er serdeles heldig på dette bilde, han har en lei tedens til å se litt mer.. tja hva skal jeg kalle det.. Han ser noen ganger litt glatt ut, men her! GRRRR! Håer han muntrer opp dagen din! 
Hello, og god morgen. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg setter meg rett ned å skriver blogg i det jeg står opp, for dere som kjenner meg godt vet at jeg ikke er en morgenfugl. Men i dag kjære venner, stod jeg opp kl 7 for å trene :O Ja jeg er like sjokkert som deg! Vel hvertfall, Stine spurte om jeg ville være med på vannaktiviteter og jeg sa ja. Så der har du det. Jeg stod opp 7 (egentlig litt etter) For å bare. Og jeg må bare bøye meg i støvet for det var DEILIG! Huff, på en måte skjønner jeg treningsentusiastene som står opp tidlig om morgen for å trene og på en måte liker jeg min tilværelse som sofavarmer og sjokolade spiser. Så jeg får se om jeg en gang i fremtiden kan balansere dette i harmoni. En annen ting med å ut å bare så tidlig er at det er forbløffende mange veltrene menn oppe på denne tiden av døgnet, alltids et pluss i boken og kanskje en liten motivasjon til videre morgentrening.
Utover det var jeg også på skattejakt på bokbutikken og fikk 5 gratis bøker. Hvorfor ikke sier nå bare jeg. Alt jeg trengte å gjøre var å leite etter klistremerker og voila, boka var min! Det visste seg raskt at jeg hadde et talent for dette da, siden jeg fant mange flere enn jeg egentlig burde. Skal se om jeg får lest gjennom disse også.
Nå er det snart duket for forelesning, Hurra! Ehh.. Nei er ikke helt der enda. En så lenge
