You are currently browsing the category archive for the ‘Jobb’ category.
I dag, går kveld, natt fikk jeg tilbud om å være med Tor Erik på jobben hans, kjøre rundt med varer mellom Bergen og Voss (sånn jeg fikk det med meg i starten). Litt skeptisk må jeg vel si jeg var da jeg sa “ok, jeg blir med”. Og tuslet i seng like tidlig som jeg gikk i seng i 6 års alderen. Men siden dette er helt nytt år meg og legg meg i 8 tiden fikk jeg bare sove til kl 12 og da var jeg plutselig lys våken igjen. Så tenkt det kanskje kunne vært greit å lage seg litt mat, men det var kroppen hvert fall ikke vandt til. Varm middag kl halv 1! Snodig rett og slett! Etter og ha virret litt rundt i leiligheten og tenkt ut hva jeg burde ha med meg fikk jeg til slutt roet meg litt ned og ventet i spenning på å bli hentet kl halv 2 om natta. Ja kl halv 2 skulle jeg “begynne på jobb” og for de som kjenner meg godt, ikke le for høyt!
Så startet kjøringen og jeg må si jeg var veldig optimistisk i starten, og tenkte at dette skulle jeg nok klare (være våken gjennom natten lissom). Jeg må bare med en gang si at jeg på ingen måte er i stad til å huske navnene på stedene vi stoppet og i alle fall ikke rekkefølgen. Fikk hvert fall med meg at vi stoppet på et bakeri/konditori, kall det hva du vil. Jeg fikk hvert fall boller der så var veldig fornøyd. Gjort litt matte fikk jeg også. Turen gikk videre og i stedet for å fortelle alt tror jeg at jeg bare oppsummerer noen ting, litt fordi jeg ikke orker skrive alt og litt fordi jeg ikke husker rekkefølgen.
Vi kan starte med Bambi opplevelsen. Jeg så et dådyr/rådyr=bambi og tenkte, “nei, såååå søt den er” og dunket borti Tor Erik så kan også kunne se. Litt seint vel å merke, så jeg bare kikket etter det søte dyret da plutselig to til av bambi sorten bestemte seg for å “krysse” veien, eller vettskremt hoppe rundt på den. Så når de hadde reddet seg selv av veien så jeg en hel flokk og det var da det gikk opp for meg at det sikkert er helt vanlig at slike dyr er ute å går om natta. Dumme lille jente! *rister på hodet*
Senere fikk jeg også gleden av å oppleve det alle snakker om, nemlig blitsen fra disse berømte fotoboksene. Jeg må bare si at jeg ikke skjønte en dritt og for forvirret i lang tid etterpå, til jeg fikk forklart hva det egentlig var. Det var meget sterkt og hadde jeg selv kjørt hadde jeg liggi i grøfta. IDIOT boks!
Jeg brukte også hver eneste mulighet jeg hadde til å legge meg strak ut pg sove. Gud å godt det var. Rett og så slukna jeg *vips*. Må jo bare si at hadde jeg hatt en slik jobb, kjøring om natta, hadde Norge ikke lengre vært et “trygt” land. Jeg kan vel bare innrømme at jeg ville brukt mer til på å sove enn kjøre, for hvis ikke ville ikke konsentrasjonen vært tilstede, overhode!
Jeg vet med sikkerhet at jeg var i Voss en liten stund, mye takket være masse skilting og forklaring av sjåføren. Men jeg må vel bare si at det var godt å komme hjem, sånn i 4 tiden på ettermiddagen, og kunne drikke og spise skikkelig. Jeg kunne aldri kjørt så lenge og så langt. Brukte store tider av turen på å tenke på noe annet enn hvor mye jeg måtte på do. 
Men sånn kan de gå. Plutselig blitt veldig glad i jobben på spar, der jeg kan tusle rundt ettersom det behager meg selv 
Peace out!
Ja dette var altså siste jobb dagen min på spar toppen, trist? Nei ikke så veldig nei 
Merker at jeg er veldig ferdig med å jobbe i butikk, i hvert fall sånn liten butikk som toppen. I dag holdt jeg faktisk på å sende en gammel dame rett på sykehuset. Jeg skal ha det at jeg alltid prøver så godt jeg kan å være hyggelig og hjelpsom ovenfor kunder. Men det finnes grenser selv for engler! Når sånne sikkelige bitchy kunder kommer opp til deg og spør deg om noe og du svarer så søtt du bare kan, da kan de gå videre hvis vi ikke kan hjelpe deg. Men nei da, ikke i dag! En gammel dame kommer bort til meg og spør om vi har melon yoghurt og jeg svarte at det var vi dessverre tomme for nå. Dette er da på lørdag kl 2, da er det ofte vi er utsolgt for noen ting. Og så begynner du med talen sin om at butikken ikke hadde noen ting og det var en skam og kalle oss en mat butikk for vi hadde jo ikke alle hennes behov klar når vi kom inn. Jeg merket at nevene knyttet seg og bestemte meg for å bare si, ja sånn er det. Men da ble dama bare mer vrien og begynte å krangle med meg, når jeg jeg forklarte hvorfor vi ikke hadde mer igjen. Jeg går derfor bare inn igjen på kjøkkenet for å bli kvitt noe av raseriet, ja det hadde utviklet seg masse, ved å vaske noe. Og hun ble jo bare kjempe sur og plinget i MIN KLOKKE! Så kom jeg ut igjen og hun ville fortsette å krangle. Men denne gangen var det at vi ikke hadde mindre vaniljesauser. Jeg bare så NEI! Og forsvant inn igjen på kjøkkenet. Det er ofte du tar deg selv i å skrike til kundene når de sier ting som: ”Dere har jo ingenting” eller ”dere er alltids utsolgt når jeg kommer!”. Har lyst å skrike til dem at jo ”vi har mange ting vi, se på hyllene! Og vi har også en utgang, BRUK DEN!” eller ”hvis vi aldri har noe hvorfor handler du her da?” eller ”Vi har ikke mer tilbudsvarer igjen, kan det ha noe med at du kommer den siste dagen 30 minutter før stenge tid tro???” Men jeg biter bare tennene sammen og sier dessverre! Jeg har vinger på ryggen og glorie på hodet, det er jeg sikker på.
Jeg har også klar å funnet fram så å si alle klærne jeg skal ha med meg til Bergen. Dette er jo stort asså! Til meg å være. Meget stolt av meg selv. :D
Til vanelig er det jo ikke akkurat fartsfylt og spennende å jobbe i butikk, men akkurat denne dagen var det faktisk det. Jeg tuslet rundt og ante fred og ingen fare, hadde til å med forsynt meg litt fra varmdisken (ikke at det er så uvanelig men). Plutselig kommer min medarbeider, Per, stormende inn på kjøkkenet. ”Du må ta kassa, jeg har ambulansen på telefon”. Jeg veldig overrasket får humpet meg bort til kassen og ser en gammel toppen kjenning sitte på en stol og prøve å huske fakta. Alle stod helt stille og kikket på den stakkars mannen. Noen var selvfølgelig mer villig til å hjelpe enn andre og noen var også belærte på området. Ambulansen kom og hjalp mannen over på en seng. Det visste seg nemlig at mannen hadde fått et lite slag. Symptomene på dette er da, som jeg lærte i dag: at man glemmer, svetter mye og mister litt av synet.
Og som dette ikke var nok var det noen folk som surret rundt på området vårt og sjekket alkohol salget vårt. Helt klar til å ta fra oss skjenkebevilgningen. Men i å med at vi bare har gamle som handler hos oss (dette er ikke en fakta setning, bare brukt for å overdrive) var vi reddet. Takk og lov!
Må vel bare nevne dette så Elli får fred i sjelen. Hun så nemlig en av mine bher og fant det for god å ta den på hodet (?), forstå det den som kan. Poenget var hvert fall at hennes hode passet inn i den ene cup tingen. Det kan si oss to ting: hun har et fryktelig lite hode eller jeg har sykt store pupper. Jeg lover å granske dette nøye
Dritt dagen min startet egentlig i går da jeg ved en tilfeldighet skrev en liten huskelapp til min sjef og noe jeg hadde glemt på jobben som han måtte gjøre før jeg kom på jobb. Da fikk jeg bare beskjed om at han hadde bytta skifta våre og at jeg skulle begynne kl halv 8 ikke kl 12. Dette hadde den lille idioten bare bestemt seg for uten å si det til meg. Jeg skulle lissom bare gjettet det da??? Men når han fant ut at jeg skulle jobbe ut kvelden, altså ti timer i strekk var det utelukket. Det ville jo bety at han måtte arbeide. Derfor ringte han heller rundt i beruset tilstand og prøvde få andre på jobb. Han greide det. Det var bare så teit han ikke var der så skulle han fått hørt. Å tro meg! Hadde jeg bare visst dette før jeg gikk på jobb.
Når jeg da, kjempe irritert og møkka sur, gikk til jobb i dag klarte jeg selvfølgelig å vrikke foten og treffe asfalten med et bang(!) for deretter og rulle nedover resten av veien. Første reaksjon var og ”go mental” på asfalten som hadde gått løs på meg på denne måten. Da for det et lite smil over min munn. Slik en dum tanke, dette var jo selvfølgelig min sjefs skyld. Enda mer bestemt marsjerte jeg den siste 100 meteren til jobben, mens jeg utvidet den store ”talen” jeg hadde tenkt å skrike opp i ansiktet sjefen. Så skuffet jeg var når jeg fant ut at han ikke jobbet. Nå ventet ti timer med jobbing. HURRA! Jeg kunne knapt vente. Alt jeg hadde lyst til var å knurre til alle som snakket til meg, men jeg tok på meg butikk ansiktet og smilte så falskt jeg bare fikk til og sa ting som: ”hei *smil*”, ”mhm *smil*” og ”jada *smil*”. Så kom hun jeg skulle lære opp. Og med dårlige erfaringen friskt i minne ble jeg meget nedbrutt og forventet å springe etter hjelpeplinget som en veps. Men denne jenta hadde skjønt det. Hun ble forklart en ting en gang og kunne det. Jeg kunne ikke annet en å måpe. Dette var uten tvil dagens opptur!
