You are currently browsing the category archive for the ‘Livet’ category.
Jeg begynner å merke jeg er litt skeptisk til å gå ut av døra mi, men på en annen side er det litt av et eventyr. Du ser, våre ”kjære naboer” som bor over oss har en lei tendens til å hive ymse ting ut av vinduet sitt. Jeg må si jeg har vært litt redd for å få snodige objekter i hode i det jeg er på vei ut. Det vanlige har vært flasker og slikt, vi kan se de treffe bakken og sprette opp igjen fra vinduet. Og det går jo greit for som fattige studenter som vi er, er det jo pant = penger til mat 
Men nå glassflaskene kommer, må jeg si bonusen er meget lav. Andre objekter som har flydd ut fra er blant annet en munn skyll flaske fra apoteket, den kunne de jo spart seg for, ingen penger å hente der. Men den nyeste tilskuddet til samlingen er en potteplante. Og ja jeg mener en potteplante. ”Skatter fra oven!” Nei takk!
En annen artig ting som skjedde i dag var at noen ringte på og insisterte på at vennen deres bodde inne i leilighets saken vår og ringte på for å få oss til å låse opp. To ganger til å med, men når jeg kom ut i gangen står det allerede to stykker i gangen og jeg tenker, nei så kjekt de kom seg inn. Men det de ville, var å komme ut igjen for på utsiden stod vennen deres og ventet på dem, fordi de hadde gått feil. Jeg lo godt da jeg slapp de ut til en fortvilet venn på utsiden og med et skamfullt blikk takk for at jeg slapp vennene ut og pekte dem i rett retning 
En god dag i Bergen 
Ja da var jeg altså kommet til Bergen. Etter mye frem og tilbake kom både jeg og min mor oss helskinnet inn på hotellet vårt. Hurra til oss begge! Et helt greit hotell, med en kjempe hyggelig betjening. De må jo få litt skryt for og konstant smile og svare på alle mulige spørsmål meg og min mor kunne finne på å stille dem.
Vi kan jo kommentere den lille flyturen lite granne. Jo da! Det lille lekeflyet tok riktig nok av fra Skien ”lufthavn” (kan vel egentlig ikke kalle en lufthavn når det egentlig bare er en uheldig flekk med asfalt), med overraskende lite sjangling. Men på vei ned til flesland (altså i Bergen for de uvitende) fikk vi litt fart på det lille ”flyet” og jeg smelte selvfølgelig hodet mitt i ”veggen”. Sikkert bra for studiehjernen min det
Etter å ha funnet nøklene til leiligheten helt uten problemer, (De lå under en dings i en trapp) gikk vi opp til leiligheten. Der brukte vi litt tid på å finne en dør nøkkelen passet inn i. Etter mye om og men fant vi nå en dør og kom i en sykt skitten leilighet. Alt bøsset var sopet sammen midt på gulvet. Og det var klart de bare hadde hatt en kult å gjøre rent med. For jo lengre ut i leiligheten vi kom jo mer skitten var den. Etter å ha tatt målene vi trengte og åpnet hver eneste dør i leiligheten kom vi oss ut. Jeg ser hvert fall hvor de narkomane har vært, rett utenfor døra mi. Etter å ha låst vasset jeg ut mellom sprøyter og brente flasker. Å dette blir gøy tenkte jeg. Husk og ikke å ramle der! Og jeg som trodde det bare var narkomane på Østlandet, og spesielt i skien/porsgrunn der vi bygger de største byggene, altså nav byggene. Men jeg tok feil!
Men en super opptur fikk vi nå vi kom ut på Bohus. Tror du ikke den koselige mannen fikk ordnet det slik at jeg fikk en seng å sove på i helga. Jeg har aldri vært så glad i en mann før tror jeg. Da betydde det ingenting at sofaen kommer to uker etter alt det andre. Jeg har en SVÆR seng å sove i! HURRA! OG jeg fikk det jeg trengte til en billig penge. Kan det bli bedre egentlig? Nei tror nok ikke det! Og ikke nok med det men Europris var jo rett borti veien g gav meg mange små grunner til å dra kortet en gang til. Lykkelig lille meg er nå helt klar til å flytte inn. Er bare en kjempe vaskeoppgave som står mellom meg og mitt eget lille rottereir som min mor ville sagt. Hurra endelig student!
Til vanelig er det jo ikke akkurat fartsfylt og spennende å jobbe i butikk, men akkurat denne dagen var det faktisk det. Jeg tuslet rundt og ante fred og ingen fare, hadde til å med forsynt meg litt fra varmdisken (ikke at det er så uvanelig men). Plutselig kommer min medarbeider, Per, stormende inn på kjøkkenet. ”Du må ta kassa, jeg har ambulansen på telefon”. Jeg veldig overrasket får humpet meg bort til kassen og ser en gammel toppen kjenning sitte på en stol og prøve å huske fakta. Alle stod helt stille og kikket på den stakkars mannen. Noen var selvfølgelig mer villig til å hjelpe enn andre og noen var også belærte på området. Ambulansen kom og hjalp mannen over på en seng. Det visste seg nemlig at mannen hadde fått et lite slag. Symptomene på dette er da, som jeg lærte i dag: at man glemmer, svetter mye og mister litt av synet.
Og som dette ikke var nok var det noen folk som surret rundt på området vårt og sjekket alkohol salget vårt. Helt klar til å ta fra oss skjenkebevilgningen. Men i å med at vi bare har gamle som handler hos oss (dette er ikke en fakta setning, bare brukt for å overdrive) var vi reddet. Takk og lov!
Må vel bare nevne dette så Elli får fred i sjelen. Hun så nemlig en av mine bher og fant det for god å ta den på hodet (?), forstå det den som kan. Poenget var hvert fall at hennes hode passet inn i den ene cup tingen. Det kan si oss to ting: hun har et fryktelig lite hode eller jeg har sykt store pupper. Jeg lover å granske dette nøye
Da jeg skulle sette meg ned på min sårede Ragnar til morgenen (det vil si at jeg skulle sette meg på kontorstolen min, ja jeg har navn på den!) hørte jeg en ukjent lyd og til min forskrekkelse hadde det ene stolhjulet løsnet og blitt ødelagt. Dette var en tragedie! Denne stolen som jeg hadde så lyst til å ta med meg til Bergen og den gode stolen min var nå ødelagt! (…) Men plutselig slo en flott tanke ned i meg! Min søsters stol, helt lik heldigvis, hadde akkurat blitt ødelagt og hun skulle få ny. ”Kanskje jeg kan ta et hjul fra hennes stol”, tenke jeg og var ganske fornøyd med hvor praktisk anlagt jeg er. Men til min fortvilelse hadde den allerede blitt hivd på fyllinga, så nå sitter jeg her og balanserer på 4 hjul i stedet for 5. Det er med dyp sorg jeg nå må innse at jeg må finne meg en ny følgesvenn. R.I.P. Ragnar!
I forrige uke fant jeg noe helt fantastisk i butikk hyllene, en sjampo på en spray boks. Denne skriker jo latskap så det holder så jeg rasket den med meg! Hurra tenkte jeg, nå kan jeg dyrke min latskap eda mer! Det kan virkelig ikke bli bedre, alt du gjør er jo bare spraye håret litt! Fantastisk hvordan menneskene skaper ting som tillater oss å bli mer og mer late hver eneste dag! Ikke trenger vi gå noe sted, vi kan bestille alt på nettet, vi kan holde kontakten med kjente via telefonen og nå trenger vi ikke dusje heller! Så teknisk sett trenger vi ikke gå ut av senga om morgenen heller. Er det ikke fint hva vi kan forvente i fremtiden?
Det bringer meg over på en annen liten tanke hos meg. Jeg er alltid litt seint ute, ble til og med født seint, så det har vart en stund. Men jeg tanke altså nå på at det kanskje var på tide å komme i form. Ikke tro at jeg ikke har sagt det alle de andre sommerne heller, men det virker bare som en liten umulig oppgave. Men jeg har funnet løsningen! Eller det gjenstår enda å se. I å med at studenter har liten rå, kan jeg jo bare utnytte meg av det. Da har jeg ikke penger til mye snop, jeg må vandre rundt i byen på leting etter ting og tang på tilbud og har ikke tid til å spise så mye: Whola! Mirakel oppskriften. Så nå venter jeg bare i spenning på å bli student.
Vi snakkas!
