You are currently browsing the category archive for the ‘Minner’ category.

Minne for alltid
Ella kom en liten tur bort til meg. Og der satt vi og diskuterte Twilight igjen. Noe vi har gjort hver eneste dag, siden vi begge ble hekta. Vi er ikke bare litt hekta heller, vi er som to fnisete tenåringer som har funnet et bilde av Zac Efron. For å få litt forandring gikk vi en liten tur sammen med Bia (eller Birgitte som fødselsattesten hennes sier). Vi kom tilfeldigvis til å rusle forbi vår kjære ”strømboks”. Ja jeg er fult klar over alt det ikke heter en strømboks, men for oss jenter uten elektro utdannelse er det en strømboks vi kaller det. Etter å ha kommet oss opp, satt vi å snakket om gamle dager og mer Twilight. Det er akkurat som det er en pest, som sprer seg like fort som svartedauen. Koselig var det uansett.

Vår kjære strømboks

Gode venner gjennom livet
Det hadde seg slik at alle fire jentene som skulle samles denne kvelden hadde vært på jobb. Derfor bestemte vi oss for å være litt kreative på kvelden. Først var det bare Birgitte, Kristine (Ella) og meg selv. Vi satte i gang den kreative strømmen etter å ha slasket rundt på alle møblene på rommet mitt. Siden ønsket vi Ingeborg hjertelig velkommen til vårt selskap. Der satt vi altså. Fire jenter som intenst prøvde å være kreativ i en ellers så kjedelig hverdag, mens vi diskuterte flyttedatoer og andre jente stuff. Litt godt i glasset ble introdusert, til begeistring for noen. Etter å ha gitt opp alt arbeid, mye grunnet mangel på denne kreativiteten som fikk oss samlet, bestemte vi oss for å utforske våre barnslige minner. Eventyret vårt fortsetter hos Kristine (Ella), med en hit film fra tenårene. Denne gangen skulle vi glede oss over spy kids 2. Og denne gangen kan jeg vel trygt si at vi lett lot oss fascinere av meget lite i fjortis periode. Vi digget alt på film, ukritisk. Men med en Spy kids jomfru på laget ble denne fjortis fantasien fort knust. Kristine (Ella) kikket bare rart på oss da vi bestemte oss for å små le og trekke på smile båndet under de særdeles dårlige kommentarene/replikkene. Plutselig, til min store overraskelse, fikk jeg en melding. Jeg kikket raskt på displayet med undring i blikket og der var en melding fra en bekjent jeg trodde hadde forsvunnet langt uti historien min av bekjentskap. Men neida! Denne mannen hadde plutselig bestemt seg kl 12 om kvelden for å sende meg en sommer melding, midt i juli. Meget gjennomtenk, det må jeg si. Han kunne spart seg!
Enn så lenge! Snakkas!

