You are currently browsing the category archive for the ‘Tur’ category.
Jeg var som en liten unge på julaften når jeg endelig skulle til Oslo og se min hemmlige våte drøm på scenen. Nam nam Green Day! Min følgesvenn på turen var Benedicte. Og etter null stress med å finne hotellet vårt tok vi oss til rette på rommet, med litt alkohol og testing av sengen, den var god som dere ser under 
Etter en liten kø (les: en skikkelig svær kø) utenfor ullevål kom vi oss endelig inn, og slik et fint vær det var. Vi satt og koste oss i timene før konserten startet. Og jaggu møtte jeg ikke en kjent, hva er sannsynligheten. Ikke måtte jeg skrive heller, Totten satte seg ved siden av med helt på egen hånd Det var jo kosleig det vettu.
Og så omsider begynte oppvarmingsbandet, som denne gangen var Joan Jett! Litt kult selvfølgelig. Men kunne jo bare to sanger, med det var jeg nok ikke alene om. Plutselig dukket det opp en full rosa kanin på scenen til stor begeistring for oss som stod og ventet. Den danset halvveis til blandt annet YMCA. Kjekt tidsfordriv!
Så startet et helt vilt show, med gutter med helt sinnsyke mengder energi. Det var duket for den ene perlen etter den andre med Green Day sanger. Jeg hoppet, klappet, skrek og sang for så og måtte ta meg sammen, for så god kondis hadde jeg ikke. Heftig imponert over at de kunne springe så mye, hoppe og synge reint!
Må si at knærna ble veldig svake da Billie Joe stod alene på scenen og sang som en gud! Det er ikke hver dag jeg står og hopper opp og ned og skriker “TA MEG NÅ!” til en mann på 38 år med eyeliner. Men GUD å flott denne mannen er!
Meget glad vi kun dro hjem på hotellet og ikke stod i kø til byen. Vel tilbake på hotellet koste vi oss med innkjøpt mat og snop, svært fornøyd ble vi bare liggende utslitte i sengen til vi raskt sovnet! Dagen etterpå tuslet vi litt rundt i sentrum, før vi dro hjem 
Svært fornøyd som du ser
http://oslopuls.aftenposten.no/musikk/article391208.ece artikkelen 
Jess denne hegla var det da duket for en heidundrende hyttetur opp til Kramboen, for dere lokalkjente 
Vi var totalt 85 mennesker (opprinnelig 90, men noen trakk seg) og denne hytten hadde 70 sengeplasser, allerede på dette planet så jeg et mulig problem Men for å si som de sa i logen, vi blir bare mer kjent på den måten. Så fredag stilte jeg opp utenfor SV bygget (det samfunnsvitenskaplige fakultetet, for de som kunne forveksle det med et visst parti) med en sekk pakket for en ukestur ikke en helg (les: TUNG). Og hoppet på en buss. På forhånd hadde vi fått beskjed om at det var en bakke vi måtte gå opp fordi bussene ikke kom opp. En bakke tenkte jeg, det er da ikke så ille. Men det viste seg å være en bratt bekk vi skulle klatre opp. Jeg trodde aldri jeg skulle nå toppen, men etter en halvtime ca med klamring, ramling, søle og biting for å holde seg fast kom jeg meg nå omsider opp til hytta. Selvfølgelig klam, svett og rødt i ansiktet og tanken på at det bare var 2 dusjer var ikke spesielt oppmuntrende. Men det ble jo ikke noe problem, siden vi ikke fikk på vannet uansett. Så det var bare å komme seg inn å reservere en plass, så man hadde et sted å sove. Jeg endte opp ved siden av en hyggelig jente, ved navnet Angelica. Sliten, kalde og tørste satt vi oss i stua og fyrte i peisen. Siden det ikke var vann i hytta enda tok vi å sette i gang på det andre vi hadde med oss, alkoholen. Da var kl ca 6. Og middag ble ikke servert før i 10-11 tiden. Og for å si det kort var de aller fleste i veldig godt humør og flesteparten endte i senga før 12, meg selv inkludert.
Dagen derpå! For å si det sånn var jeg veldig fornøyd med meg selv da jeg stod opp på lørdagen. Faktisk var jeg opp i 11 tiden om jeg ikke tar altfor feil. Noen lå selvfølgelig i sengene til langt på dag og vi kan vel alle tenke oss hvordan det gikk til Store deler av formiddagen ble brukt på å sagte men sikkert spise litt mat. Men så var det aktiviteter kl 2. Og da var vi i gang! Vi ble delt inn i grupper og satt til å skrive en sang, finne en maskot, komme med et kreativt navn og lage et show som senere på kvelden skulle bli vist. Kreativiteten boblet mens vi satt og kom med ideer. Men for å si det pent skakk kjørte min gruppe seg så ****** at det knapt finnes ord. Vi hadde et fantastisk konsept der vi skulle lage noe med gule og grønne hatter, i håp om at det skulle bli en slager utover kvelden, og kursledere. Men alt vi fikk til var en meget “kreativ” sang. Litt panikk slagene måtte vi ta en pause for å delta på REBUSLØPET, inne. Der var det ymse poster, jeg fikk ikke sett noen av dem fordi jeg hadde post nummer 3. Den desidert kjekkeste å være leder av. Konsept: kleslenke. Om å gjøre å lage lengst lenke med klærne du hadde på. Og med faren for at taperen skulle tømme do var folk veldig villige til å kaste alt de hadde på seg… Og der kunne jeg stå å nyte synes av veltrente gutter i minimalt med klær (allerede her skjønte jeg at det var en vellykket tur ). Så fikk vi en liten mat pause, som var gryterett og ris. Restene av dette ble også en slager som natt mat utover kvelden I vill panikk fant min gruppe ut at siden alle har begynt å drikke er det bare komme med noe. Så vi lage et “magi show” (ta ordet magi med en klype salt). Altså stod vi på rekke og viftet med fingrene, alla “spirit fingers” mens vi sa i kor “vi skal lage magi… (kunstpause) med hendene” og så gikk hver person frem og viste sitt fingertriks. Mitt “triks” var da det fine romvesen symbolet (hvor man åpner mellom langefinger og ringefinger, var det klart?). Det verste var jo at det faktisk slo litt an. Hvem skulle trodd? Så var det bare fest og allsang for alle pengene. Folk drakk, danset, lo og hadde det gøy. Noen var til å med så lure at de satte i gang badestampen, noe folk fikk merke dagen derpå når de våknet opp med brannsår. Så glad det ikke var meg.
Søndagen våknet jeg opp og hadde kjempe vondt i hele kroppen. Vi kom oss opp og fikk pakket og vakset og denen gangen tok vi heldigvis en annen vei ned. Jeg synes jeg ser at jeg bare sklir ned hele bakken, det hadde vært noe. Denne veien var akkurat slik som turene man hadde på barneskolen. Når jeg endelig var kommet meg hjem måtte jeg jo se hva som hadde skjedd bak i rygg området siden det var så vondt. Og der så jeg tidenes blåmerke. Det slo meg da at jeg hadde jo fart ned trappen i en kjempe hastighet. Fylla er farlig med andre ord! Lettere redusert som menneske var jeg med Åse, Tora og de jeg bor med resten av kvelden, HYGGELIG!
