You are currently browsing the category archive for the ‘Venner’ category.
OHYEAH! Det er lenge siden jeg har hatt det så gøy! Og det ser ut til å fortsette! Kanskje jeg må forbli blond en stund til 
Her er noen kjekke bilder som Beskriver hva vi driver med for tiden. Blir nok et opphold nå i å med at vi resier til Polen med skolen. Så vi blir litt over 40 studenter som vandrer rundt i Krakow. Det kan bli så knall det!
Etter å ha kommet meg etter en fantastisk fadder uke kan jeg nå sette meg ned å gjenfortelle alt!
Mandag: Det var på tide og møte de vi skulle ha ansvar for. Og jeg må si jeg var heller litt bekymret der jeg stod og så for meg en gjeng med fnisete 91 modeller som synes de rosa t-skjortene våre ikke var in i sommer. Men gud å avslappet jeg ble da jeg så hvem vi fikk og når vi fikk begynt på runden på høyden var jeg virelig helt olig. For en knall gruppe! Vi slapp dra i gang samtaler, stoppe fnising og andre småkjedelige oppgaver. Disse menenskene var voksne og skikkelige og så og si like gamle eller eldre enn oss. Men etter å ha blitt litt kjent med de norske fadderbarna var det duket for de utenlandske studentene. Her var jeg også litt bekymret for at vi skulle få noen stakkars studenter som var dårlig i engelsk og veldig sjenerte, men nok en gang fikk vi fantastiske mennesker! Tyskere, ei fra Holland og en fra Australia. Og når vi samlet alle hos meg på kvelden var festen i gang. Alle snakket sammen og ble godt kjent.. Godt grunnlag for resten av uka.
Tirsdag: Grillingen i nygårdsparken nam nam. Det ga oss en mulighet til å leke oss og lære de utenlanske studentene norske barneleker. Det var sinnsykt gøy. Etter dette var vi hos Ingrid og kose oss men noen prosenter. Kjekt at folk blir så åpne med litt innabords 
Enest som var kjipt var vel å bli kastet ut på slutten av kvelden grunnet brannalarm.
Ondag: Rebusløp. Vi var utkledd som pirater og hadde med oss en skattekiste med gull og scooter papegøyen. Fantastisk innsats, spesielt etter å ha drikt mye de to dagene før. Vi hadde litt vors hos tonje sånn i ny og ned. Ofte forstyrret av en serdeles furten midelaldrende kjerring! Men det ordnet seg til slutt og festen endte på Sotsman, men gmale og nye hits og masse hoftevrikking og hopping.
Torsdag: Dette skulle lissom i teorien være vår “fridag”. Men hoppeslott, sumo drakter og kanonball turnering. Etter å ha lekt oss litt, var det klart for at fadderungene skulle fikse aktiviteter for oss. Og paintball var det som stod på plakaten. Å GUD så gøy det var. Fantastisk! Gjorde vondt men var altfor gøy til at det betydde noe.
Fredag: PARTY DAY! Men først var det innsamlings aksjon og vaffler. Noe som slo ann bland det som stilte opp (kun utlendingene og en norsk ) Etter et aldri så lite vorsspill hos Ingrid var det Bergen by night, eller bar til bar so vi kaller det. Det var en flott avsuttning på en fantastisk uke 
Dette er dagen dere. 17. mai. Dagen som gir gode minner om fine klær, is, pølser og penger fra mormor. Dagen som gleder små barn i alle aldre, inkludert meg selv. Jeg skulle feire denne dagen i Bergen, mye grunnet lite penger og eksamen om to dager. Jeg hadde ingen forventinger og ingen planer utenom en frokost på SV fakulitetet. Dette skulle bli en god dag. Med en værmelding som sa regn frem til 12 var håpene små om en solfylt dag, men til min store glede gikke jeg ut av huset kl 8 og det var kun overskyet. Hurra for regnbyen uten regn på 17 mai. Var på plass i kantinen på SV for å konsumere snitter, kake og brus. Nam nam, en god start på dagen. Så skulel vi gå i samlet flokk ned for å se på toget. Plutselig var det kun Ingrid, Marit og meg, uten at dette gav grunn til dårligere humør. Vi fikk skvist oss til en plass sånn ved fiskertoget og stod spente og ventet. Og når det startet ble jeg bare mer og mer sjokkert. Her kom det vandrende det ene rare etter det andre og ikke en eneste barneskole å spore. Grunnet til dette er at alt som kan gå går i et tog i Bergen og det deler seg ikke slik som det gjør hjemme i Skien. Det kom folk på sykler, jurister med parykk, gamle damer i one piece (rosa), to hele korps fra Irland med sekkepiper, alle overlevende etter tysker krigen, syklende menn som minnet litt for mye om brelett reklamen, et ungdomskoprs uten en eneste sjel under 40 år, en hel gjeng kledd ut som vikinger (lignet til forveksling mye på folk som driver med hard core rollespill), ymse turnelag, alle mulige protest grupper. Og etter en god time med dette hadde jeg faktisk glemt hva jeg kikket på. Det var jo ingen musikk utenom sekkepipe fanatiskerene. Jeg er vandt til at det er korps som spiller og holder speningen oppe, med de glimtet med sitt fravær. Etter litt over en og en halv time var jeg så oppgitt at jeg snudde meg rundt til buden som hadde underholdt oss med indisk musikk gjennom hele toget og kjøpe meg en pølse. og toget varte og det rakk, etter to timer kan jeg med hånden på hjerte si at jeg så ikke en skole, kun en liten barnehage. Det lar alle de voksne gå først og så går de vokse i 5 minutter og så setter de seg bare bak på en lastebil og blir kjørt gjennom byen. Jeg er glad jeg ikke er oppvokst i denne byen for å si det sånn. I tillegg må jeg jo bare legge til at toget stod mer stille enn det faktisk gikk fremover, sikkert grunnet at alle voksne måtte bli kjørt.
Etter å tatt til fornuft gikk vi inn til torgallmeningen igjen, der stod vi og ventet fred og ingen fare før en buekorps plutselig bestemte seg for å masjere. Og dette er ikke eneste korps som tenker det samme. Et korps den veien og et det andre veien. Jeg var dypt forvirret. Og i tillegg litt redd for de små barna som massjerer rundt kniver og andre våpen. De er jo 12 år og oppover og er vel ikke egnet til å bære våpen, men det er bare min mening virker det som. Etter mye om og men dro jeg til slutt hjem for å spise en boks med lapskaus. TRADISJON! Så var det litt tid med geo folket, meget koselig. Sånn alt i alt var jeg ikke spesielt overbevist om at dette var noe jeg skulle gjøre noen gang igjen. Planen var å dra hjem for hver pris neste år.
Men så dro Bergen seg alvorlig opp, med masse stuff på festplassen. Dro ned til byen for å møte Stine Sofie. Hun var sammen med venner fra tidligere. Disse har jeg truffet før i Polen i 10 klasse. Men de husket meg ikke før Stine Sofie nevne Kjetil Andre, vel det er jo litt av en fornærmelse. Men nok om det, det var så duket for raketter. Halve Bergen satt rundt lille lunggårdsvannet og ohhh’et og ahh’et og wow’et til rakettene. Jeg tok meg selv i å nesten si godt nyttår. Det var fantastisk. Så kanskje jeg kan være her neste år
Endelig en vel overstått dag
Å for en helg! Herlig å endelig få noen kjente fjes til Bergen by. Noen som snakker som meg og er enig i det jeg sier Det hele startet selvfølgelig med at jentene, Benedicte og Ingeborg, kom med fly til Bergen by, sent på torsdagskvelden. Da var det bare ta beina fatt og trille koffertene opp brosteinsbakken som leder til huset mitt 
Eller ordbruken kan vel diskuteres, er vel mer en bitte liten leilighet. De fikk vel historiens korteste guidettur gjennom mitt kjære hjem. Deretter var det litt avslapping og små prating på rommet mitt, før vi tok en litt tidlig kveld.
Fredag! Vi gikk ut i 12 tiden med mål om å spise på kvarteret og shoppe litt. Men ble vel mer handling enn noe annet. Ingeborg møtte en fra folkehøyskolen og handlet en gave til en annen fra folkehøyskolen, Frøydis. Benedicte og jeg tuslet litt rundt i byen og kikket og pratet. Møtte ingeborg og etter en lang tid på byen, dro vi hjem. Overraskende litt slitene. Vi fant ut at vi bare tok det stille til vi skulle ut. Satt og snakekt og spiste litt coop pizza faktisk. Sånn går det når Ingeborg får bestemme! Så dro Ben og Borg ned for å vise bort en leilighet.. Når de kom opp igjen, sånn ca i 7 tiden begynte vi så smått å drikke litt å sminke oss. Siden kom flere jenter slengene inn døra og de skal sies at det ble liv! Litt kings cup og alisa fikk virkelig liv i hønene. Det var mye artige kommentarer ute å gikk, men ingeborg sitt spørsmål på hvem hun var (lappen i panna) fikk oss virkelig til å le. Hun trodde virkelig at hun hadde finnet ut av det og spurte “er jeg supermodell?” hun var Hitler. Benedicte mente også at Julenissen og Dracula var samme saken! Etter det ble det populært å fake-slå hverandre med en tom vinflaske. En fantastisk kveld i parkveien. Kvelden endte på Scotsmen. Men harry gamle klassikere og swing dans koste vi oss ut i de sene natte timer.
Lørdag. Hurra! Jeg var selvfølgelig dårlig denne dagen, men det virket som Benedicte og Ingeborg fikk sett litt likevel. Stor handlen uteble så vidt jeg kunne se på bagasjen deres. På ettermiddagen da vi roet ned litt, så vi ten inch hero. Vet ikke hvor mye vi fikk med oss, men søt film det er det hvertfall Kan være derfor jeg har sett den nesten en gang i uka siden Lene fikk lasten den ned. Så var det duket for nok en tur på byen. Ingeborg dro litt tidligere, i å med at hun kjente de personene vi skulle til. Meg, Ingrid, Marit, Benedicte og Tor Erik startet marsjen opp til Fløyen. Vi rakk akkurat ikke banen, selvfølgelig, og hadde valget mellom å vente i en halv time eller ta en taxi. Vi regnet oss frem til at det var ca samme pris og ringte taxien. Den mannen som hentet oss, tror jeg må være hjernedød! Vi sa gate adressa og regnet med at han kjørte oss dit. Men han visste ikke hvor det var, og etter en diskusjon og kontrollering med kartet, skrudde han omsider på GPS’en. Og etter utallige ryggeforsøk og en helvetes kjøring som burde vært forbud ved lov kom vi omsider frem. Og festen var i gang. Etter en litt treg start var vi omsider i gang. Ikke for full rulle, men likevel. Vi tok taxi ned til byen og denne gangen fikk vi både en som kunne veien og kunne kjøre. Hurra for det! Ingen av oss kom oss inn noe sted, ble bare virret rundt i sentrum.
Søndag. Store deler av dagen ble tilbragt i sengene eller liggende i sofaen, før vi fant ut at vi kunen dra ut å spise. Heldigvis er det en liten “restaurant” her. Veldig nærme, pg derfor var valget veldig lett. Det ble noe kyllin/svin i karry og sursøt saus. Nam nam. Så var leitinga etter busstasjonen i gang. Jeg trodde jeg visste hvor flybussen gikk fra, helt frem til noen fortalte meg at den plassen jeg alltid har tatt bussen fra var ravet. Der stod jeg med kjeften åpen og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Heldigvis var noen så smarte at de bare ringte inn til buss selskapet. Den tanken hadde ikke slått meg for å si det sånn Etter å ha sett Ingeborg og Benedicte komme seg trygt på bussen gikk jeg hjem og gjorde meg klar for film date med Tora og Julie. Dagens film ble “stick it”. Men først var det duket for sjokolade fondue. NAM NAM!
Etter en meget god uke med masse spennende ting, altså forrige uke (nummer 30 på kalenderen). Det var kosing på høy nivå da meg og mine to gode venner, Ella og Elise, entret byen for en kopp kaffe på tirsdag etterfulgt av mer kosing dagen etterpå, med E&E. Med vin i glasset og koselig og viktig prat. Deretter en hyggelig grillkveld hos Renate, med Ella, Stian og Renate med kjæreste (Lars). Der også med Vin i glasset. Det kan bare oppsummeres med at jeg ENDELIG har lært meg å like vin, å det var sannelig på tide! Selv om grillkvelden ble noe forsinket på grunn av manglende kunnskaper om grilling ble det en heller hyggelig kveld, mye takket være den berolige effekten av vin. Nå kan jeg der i mot se frem mot en uke med jobbing (sarkastisk: HURRA!) og så er jeg endelig ferdig! Da går turen til BERGEN! Og jeg kan knapt vente! Eneste problemet vil vel være å få med meg alt jeg skal og huske og pakke og alt styret og samtidig jobbe Men med litt stå på vilje kan det godt hende det ordner seg. Nå har jeg endelig fått en dato da pappa skal kjøre ut tinga mine, den 10 august. Eneste er jo at mamma vil inn til Bergen på mandag eller tirsdag (3/4 August) og det kan bli en lang tid å vente på å få dyne. Men jeg får vel bare klare meg! Vi snakkas
Meg og Ella skulle leke morgen fugler i dag og bestemte oss å komme oss ut av huset før tolv. Vi skulle i tillegg være hyper sunne og gå ned også. Jeg hadde for anledningen vært nede på vaskerommet og hentet den nye genseren min, størrelse 32/34. Noe som i seg selv er helt fantastisk for meg som bruker L til vanlig Denne genseren var altså farget grønn. Jeg skulle da også se litt fancy ut og kjørte på med litt grønn øyenskygge. Problemet var vinden og sola tror jeg. For tårene begynte å renne. Og jeg prøvde på beste måte å etterligne de flotte damene på tv for og ikke gni sminken utover. Men det gikk dårlig å jeg endte opp i byen med all fargen på fingrene. Hurra! Men når vi var kommet i gang med handlinga gikk stakkars Ella i samme felle som jeg gjorde å lørdagen med min mor. Hun hadde altfor mange småpose i hendene da vår lite handle – fest ble avbrutt av han hun måtte dra på jobb. Ensom gikk jeg hjem igjen. Men ikke uten å sende mine tanker til den flott bakte poteten jeg hadde spist. NAM NAM!
Minne for alltid
Ella kom en liten tur bort til meg. Og der satt vi og diskuterte Twilight igjen. Noe vi har gjort hver eneste dag, siden vi begge ble hekta. Vi er ikke bare litt hekta heller, vi er som to fnisete tenåringer som har funnet et bilde av Zac Efron. For å få litt forandring gikk vi en liten tur sammen med Bia (eller Birgitte som fødselsattesten hennes sier). Vi kom tilfeldigvis til å rusle forbi vår kjære ”strømboks”. Ja jeg er fult klar over alt det ikke heter en strømboks, men for oss jenter uten elektro utdannelse er det en strømboks vi kaller det. Etter å ha kommet oss opp, satt vi å snakket om gamle dager og mer Twilight. Det er akkurat som det er en pest, som sprer seg like fort som svartedauen. Koselig var det uansett.
Vår kjære strømboks
Gode venner gjennom livet
Denne dagen skulle vise seg å være en bra dag! Jeg dro til byen med min mor, etter å ha gått gjennom hele telefonlista på leiting etter venner å gå med (det visste seg fort at jeg hadde få av dem). Planen var bare å kikke litt på dette ”markedet” det var blitt reklamert for i avisa. Med tanke på at himmelen hadde åpnet seg for å slippe ned alt regnet den hadde spart på de siste månedene, var det en yppelig dag for å ha marked på torget. Tror vi kan konstantere at det ikke var en kjempe suksess! Men jeg fikk da kjøpt meg en håndfull kluter til 5 kroner, så jeg var fornøyd jeg. Deretter gikk vi systematisk til verks inne på arkaden. Det er helt utrolig å se hvordan min mor har utviklet en slik evne til å lokalisere slag og siden finne både det ene og det andre av kvalitet. Første stopp, H&M. Men en bærepose fra hver av de to etasjene må jeg si meg veldig fornøyd. En kjole, et skjørt, to shortser, to lange sokker, to tightser og et par solbriller for under 400 kroner. Slett ikke verst. Slik fortsatte det. Alt på salg selvfølgelig. Vi måtte til slutt gi oss etter å ha gått tom for plass i hendene/armene til å bære alle posene.
Posene jeg hadde i hendene
Vel hjemme var det å gå gjennom alle kuppene fra en vellykket dag i byen. Tilfreds med meg selv forsvant jeg opp på rommet. For siden å snike meg ut ved middagstider. Entrecôte på grillen. Kan det bli bedre enn det? Og litt rødvin i glasset.
Jeg trosset det grusomme været for å tilbringe litt kvalitets tid med Ella, eller Kristine som jeg sier. Vi fikk ledd fra oss til noen klipp av Dagfinn Lyngbø og underhold den romantiske siden vår med chicflick’en Wild Child. Og med enda et glass rødvin, må jeg vel bare si at jeg har drekt mer rødvin i dag enn jeg har gjort gjennom hele livet mitt. Misjon: like rødvin =fullført.
Ja jeg var kristen i 6 år. Du kan si jeg så lyset og så *puff* gikk pæren – Dagfinn Lyngbø – Ka e vitsen?
Det hadde seg slik at alle fire jentene som skulle samles denne kvelden hadde vært på jobb. Derfor bestemte vi oss for å være litt kreative på kvelden. Først var det bare Birgitte, Kristine (Ella) og meg selv. Vi satte i gang den kreative strømmen etter å ha slasket rundt på alle møblene på rommet mitt. Siden ønsket vi Ingeborg hjertelig velkommen til vårt selskap. Der satt vi altså. Fire jenter som intenst prøvde å være kreativ i en ellers så kjedelig hverdag, mens vi diskuterte flyttedatoer og andre jente stuff. Litt godt i glasset ble introdusert, til begeistring for noen. Etter å ha gitt opp alt arbeid, mye grunnet mangel på denne kreativiteten som fikk oss samlet, bestemte vi oss for å utforske våre barnslige minner. Eventyret vårt fortsetter hos Kristine (Ella), med en hit film fra tenårene. Denne gangen skulle vi glede oss over spy kids 2. Og denne gangen kan jeg vel trygt si at vi lett lot oss fascinere av meget lite i fjortis periode. Vi digget alt på film, ukritisk. Men med en Spy kids jomfru på laget ble denne fjortis fantasien fort knust. Kristine (Ella) kikket bare rart på oss da vi bestemte oss for å små le og trekke på smile båndet under de særdeles dårlige kommentarene/replikkene. Plutselig, til min store overraskelse, fikk jeg en melding. Jeg kikket raskt på displayet med undring i blikket og der var en melding fra en bekjent jeg trodde hadde forsvunnet langt uti historien min av bekjentskap. Men neida! Denne mannen hadde plutselig bestemt seg kl 12 om kvelden for å sende meg en sommer melding, midt i juli. Meget gjennomtenk, det må jeg si. Han kunne spart seg!
Enn så lenge! Snakkas!
I går var jeg altså så smart at jeg gikk på kino. Og ikke hvilken som helst film, nemlig Bruno. Og la meg bare si en ting: ”grøsse”. Historien begynner med at jeg fikk en melding. Hurra. Jannik lurte på om jeg ville være med han og Axel på kino og det hørtes jo flott ut. Og vi skulle jo se en ”komedie”. Alt var bare lykke. Men når filmen begynte angret jeg bittert! Huff hva hadde jeg begitt meg ut på. Jeg angret lenge, men av gjerrighet satt jeg stille i stolen min for og jeg kastet ikke bort mine hardt tjente penger. Men mange av bildene har dessverre brent seg inn i hjernebarken min. Huff! Den mannen er mer homo enn hele gay parade! Og det er skummelt. Men jeg heldigvis kommet meg! Takk og lov. Håper jeg klarer å glemme det. Men til tross for grufulle bilder, var selskapet veldig hyggelig Jeg vil avslutte med å sitere Jannik sin oppsummering på filmen.
Svingende manne-lemmer med østerisk hard trance i bakgrunnen er en oplevelse jeg ikke anbefaler – Jannik
